Er jakttårn bare for idioter?

Det har ikke vært tradisjon for jakttårn i Norge. Ofte hører vi at jakttårn kun er for idioter, og at det å sitte i et jakttårn ikke har noe med jakt å gjøre. Så kan du gjerne spørre hva som er jakt? Sannsynligvis vil du få like mange svar som antall jegere du spør. Det som oppfattes som kjedelig for noen kan oppleves fantastisk for andre.

Et jakttårn kan være alt fra en enkel benk oppe i et tre, til noe som kanskje minner mest om ei hytte. Formålet med alle er uansett å kunne sitte i skjul, og slik at viltet kommer tett på jegeren. Enten langs en trekkveg, ved en foringsplass eller inn mot et beite viltet besøker regelmessig.

Hvorvidt et jakttårn er relevant eller ikke er avhengig av hva, hvor og hvordan man jakter. For hjortejakt nær innmark er et jakttårn en nyttig investering. Enten det er jakt etter dyr som er på innmarka morgen og kveld, eller fredelig beiter ute i åpent lende i måneskinn. Ikke bare gir det jegeren mulighet til å bruke god tid på å avgjøre om det er rett dyr å felle, men det gir også økt effektivitet og ikke minst sikkerhet. Ved drivjakt etter hjort kan et jakttårn også være effektivt og sikrer god oversikt og trygg bakgrunn. Og våren er defintivt en fin tid for å bygge jakttårn som skal nyttes kommende jaktsesong.

Hva sier loven?

Jakttårn plasseres normalt i såkalte LNF – områder, og her gjelder et generelt byggeforbud. Likevel kan det oppføres jakttårn her dersom det bare skal stå i innil 3 måneder. For tårn som er ment å være permanent må det enten være gjort et generelt unntak i kommuneplanen, eller det må søkes om byggetillatelse og dispensasjon fra kommuneplanen. Det vil uansett være klokt å diskutere saken med gjeldene kommune da lovverket håndheves noe ulikt også på dette området. I mange tilfeller er det tilstrekkelig at du bare sender en byggemelding til kommunen.

Er det ønske om å sette opp tårn på annen manns grunn kreves det i tillegg tillatelse fra grunneier, og det er alltid smart å gjøre slike avtaler skriftlig og med en tidshorisont. Blant annet bør det stå hva som skal skje med tårnet når avtalen utløper. Ønsker du å sette opp et jakttårn på din egen grunn, men nær grensa til din nabo, gjør du klokt i å diskutere dette med din nabo først.

Lærer hjorten?

Når jakttårn er satt ut og det har vært i bruk over noen år, er det sannsynlig at jaktsuksessen reduseres. I alle fall må en bruke mer tid for å felle et gitt antall dyr. Det er mange indikasjoner om at spesielt hjorten synes å lære hvor tårn er plassert. Blir det gjentatte ganger felt dyr fra et tårn vil de gjenværende dyra endre sin adferd i forhold til dette. Enten ved å legge om trekkvegene, eller oppsøke området bare i den mørkeste delen av døgnet.

Det er flere tilnærminger til dette. En strategi kan være å ha mange tårn og ikke bruke hvert av dem for ofte. En annen strategi kan være å nytte mobile jakttårn. Dette kan gjøres på mange måter og det er utviklet et utall produkter fra enkle seter som kan henges opp i et tre, til jakttårn montert på en bilhenger godkjent for bruk langs offentlig veg.

Jakttårn på Svanøy

For om lag 20 år siden inngikk vi avtaler med alle grunneierne på Svanøy om å leie all jakt på øya. Siden den gang har gjestejegere fra inn og utlandet vært med på jakt, mange lokale jegere har hatt gleden av å jakte her og de såkalte ungdomsjegerne fra nær og fjern er blitt er årlig tradisjon. Det siste er en ordning der vi inviterer 2 gutter og 2 jenter til å bli med oss på gratis opplæringsjakt.

Med så mange ulike jegere i aksjon så vi tidlig at jakttårn var en nødvendighet. Både for å øke sikkerheten ved selve jaktutøvelsen, men også øke sannsynligheten for at jegerne skulle få mulighet til både å se og å felle dyr. For hvert år har vi bygget noen nye tårn, og som plasseres på steder vi har erfaring for at det er stor sannsynlighet for at hjorten kommer nær.

Gras er en viktig del av hjortens naturlige fødevalg, og dyra lar seg mer enn gjerne friste til å trekke ut på innmark for å fråtse i det næringsrike graset. Om våren selv på høylys dag, men i jakttiden mest i den mørkeste delen av døgnet. Noen ganger dukker de likevel opp tidlig på ettermiddagen, og mens det ennå er godt skytelys, eller blir værende til lenge etter at det er blitt lyst nok til å skyte neste morgen. Og i netter med månelys kan mye dyr samles på innmark om bare beitet er attraktivt nok.

I tillegg har vi også plassert tårn ute i terrenget og da langs trekkveger vi vet at dyra ofte nytter. Å plassere en jeger i et tårn om kvelden er normalt enkelt, men å få de ut i de samme tårnene om morgenen kan by på utfordringer. Dyra blir gjerne støkket når jegeren er på veg til tårnet, og få ønsker å ligge ute i et tårn over natta. Da er et tårn som er plassert langs ei trekkrute fra beiteområdet til dagleie enklere å komme seg utsett i før dyra dukker opp.

Arbeidstegninger

Avløser ved Norsk Hjortesenter, Jarl Håkon Solheim, har bygget mange av de tårnene vi har satt ut på Svanøy, og han har også laget flotte arbeidstegninger. Vi har valgt å lage våre tårn i trykkimpregnert materiale, men de er bygget slik at de lett kan flyttes med en traktor med frontlaster. De tårna vi har plassert ute i terrenget er enten bygget på plassen, eller flyttet dit med helikopter. Det høres svært dyrt ut, men kan være gjennomførbart ved god koordinering dersom det er andre oppdrag i området. Det er tiden helikopteret er i lufta som koster penger. Alle tårna også laget slik at de lett kan rives om nødvendig.

Bruksanvisning for oppsett av jakttårn på Svanøy