Å holde kalver på egen foring gir resultater

Vinteren kan være ei tung tid for hjortane og særlig i vintre med mykje snø. Denne våren er det funnen mykje døde dyr i einskilde område. Våren kjem med betre tider for dei som overlever, og flokkar av hjort søker etter den første groen.  

Snøen er no vekk, eller på god veg vekk, i det meste av hjortens rike. Når snøen er vekk startar gras og urter på ein ny vekstsesong. For kollene handlar det no om å finne det beste beitet for ein ny kalv kjem snart til verda. Dei andre hjortane skal vekse og gjere seg klar til haustens vakraste eventyr. Då handlar alt om å spreie sine genar vidare til nye generasjonar. Men straks feste er over står ein ny vinter for tur.
GC7D2575 kalver som leker 690 x 460
Ei gruppe på 30 kalver ble holdt på egen foring gjennom vinteren 2014 – 2015. Det gav gode resultater med hensyn på tilvekst og kondisjon hos kalvane – foto (c) Johan Trygve Solheim

Vinteren kan være ei tung tid for hjortane og særlig i vintre med mykje snø. Denne våren er det funnen mykje døde dyr i einskilde område. Våren kjem med betre tider for dei som overlever, og flokkar av hjort søker etter den første groen.  

Snøen er no vekk, eller på god veg vekk, i det meste av hjortens rike. Når snøen er vekk startar gras og urter på ein ny vekstsesong. For kollene handlar det no om å finne det beste beitet for ein ny kalv kjem snart til verda. Dei andre hjortane skal vekse og gjere seg klar til haustens vakraste eventyr. Då handlar alt om å spreie sine genar vidare til nye generasjonar. Men straks feste er over står ein ny vinter for tur.

EK2P8881 copyright bukk med harem 690 x 363
Bukkane bruker opp sine fettreserver i forbindelse med brusten om høsten. Spesielt de eldste bukkene er mest utsatt og kommer vinteren tidlig og mattilgangen blir knapp over lang tid vil mange dø – foto (c) Johan Trygve Solheim  

For mange av hjortane, unge som gamle, betyr vinteren vekttap og dyra er frå naturen si side godt tilpassa dette. Koller og ungdyr tærer på reservane dei har lagt opp. Kalvane kan i beste fall få litt mjølk frå kolla, og kan kanskje klare seg gjennom vinteren utan å tape for mykje vekt. Er det små kalvar som er fødde seint, eller kalvar som må klare seg utan kolla gjennom vinteren, vert det likevel store vekttap og i verste fall død. For dei vaksne bukkane handlar vinteren ofte om det å overleve. Dei  har kjempa seg gjennom brunsten og har då brukt opp det meste av reservane sine før vinteren. Nokre bukkar klarar å legge på seg noko fett etter at brunsten er over, og før vinteren sett inn for fullt. Vinteren er ofte ei marginal årstid, og bukkane er saman med kalvane dei som først dør om det blir knapphet på mat.

IV3U0186 bukk i dyp sn  690 x 1035
Det i all hovedsk i snørike vintre dødeligheten blant ville hjortyer er størst – foto (c) Johan Trygve Solheim

Det er spesielt store snømengder som reduserer tilgjengeleg mat og mobiliteten til hjortane. Dette vil redusere næringsinntaket og føre til at hjorten må tære meir på reservane. Det er først det lagra feittet som gjev energi, men når det er oppbrukt tek dei til å forbrenn eige kroppsprotein. I snø fattige vintrar som gjev god tilgang på lyng og andre beiteplantar kombinert kan hjorten halde kroppsvekta relativt stabilt gjennom vinteren. I kystnære strok, og andre stadar der vinteren gir betre næringstilgang kan kalvane halde fram veksten også om vinteren. Spesielt om været er gunstig med lite regn og vind. Ein våt hjort som vert utsett for vind har eit betydeleg energitap. Så lenge hjorten er tørr tåler den relativt låge temperaturer og under 0 grader før den begynner å «fryse».

EK2P1056 copyright spissbukk hopper gjerde 690 x 460
Etter en lang vinter søker store mengder hjort til innmark der den første groen om våren er et høyt foretrukket fødevalg – foto (c) Johan Trygve Solheim

På Norsk Hjortesenter skiller vi hjorteflokken våre i tre flokker gjennom vinteren. Bukkane går i eit eige hegn, og kalvane vert separert frå kollene tidleg på hausten slik at kalvane får ro på fòringsplassen. Då slepp dei å konkurrere med dei langt større kollene og bukkane om den verdifull maten. Kombinert med fri tilgang på silo og høy, samt noko kraftfor/korn fram til vekstsesongen i april/mai, veks kalvane gjennom heile vinterhalvåret. Frå desember til mai har ei gruppe på 30 hjortekalvar i snitt vakse med 8,3 kg, noe som svarer til nær 20 % vektauke. Spesielt kalvane som var minst når dei vart skilt i frå mora har lagt på seg mykje. Fleire har auka vekta si med om lag 20 kilo. Kalvane vart ikkje holdt på kunstig lys denne vinteren, men det ville i så fall ha gitt ytterligere auke i vekt.