Slaktet hjort for første gang – på Svanøy

Jarleif Amundsen er 41 år og helt fersk jeger. Han har ennå ikke skutt sitt første vilt – og har aldri berørt en død hjort.

Derfor er han spent – og litt nervøs – når han tar mot til seg og reiser på slaktekurs hos Norsk Hjortesenter på Svanøy.

– Jeg trodde jeg skulle møte utlærte eksperter. Men helgen ble annerledes, sier Jarleif. Les hans egen historie:

 

 FIKK MULIGHETEN: Jarleif Amundsen lot seg kaste i det og måtte slakte en hjort alene. Forskjellen fra jegerlivet var at her skjedde det under kontrollerte forhold med veiledning. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Helgen 10.-12. februar 2012, på Svanøy, slakte- og parteringskurs hos Norsk Hjortesenter:

I en alder av 41 år startet jeg grunnutdanningen for å drive med jakt. I regi av Åsane Jæger- og fiskeforening avla jeg høsten 2011 eksamen på det absolutte minimum av kompetanse man må inneha for å drive lovlig jakt i Norge.

Jeg for min del er en bygutt, med et begrenset jaktmiljø i min naturlige nærmeste omgangskrets. Men naturopplevelsen, spenningen, samholdet og mosjonen ved jakt fristet meg, og som sagt, jegerprøven ble avlagt.

Etter jegerprøvekurset lå det til rette for gode opplevelser. Jeg følte meg på mange måter klar.

Men som voksen familiefar opplevde jeg likevel en stor usikkerhet rundt situasjonen «fra skudd til søndagsmiddag». Som bygutt har jeg aldri hverken deltatt i, eller sett en slakteprosess på dyr større enn en oppskrytt torsk, og dette var noe jeg dvelte mye ved.

Behovet for å lære
Jeg skulle nå slakte et varmt nyskutt dyr, med en gjennomsnittsvekt over min samboers idealvekt. Jeg vendte om på tankegangen og gikk i meg selv. Jegerprøven er det absolutte minimum, i skolesammenheng som et grunnkurs. I slakteverden har nye jegere sett på erfarne jegere, som lærte av kamerater eller foreldre, og kompetansen blir naturlig noe utvannet, i forhold til de som har slakt og partering/ foredling som levebrød.

Dette var noe jeg ville lære mer om, så jeg kontaktet foreninger og slaktehus i nærområdet mitt. Viljen til å lære fra seg manglet ikke hos noen, men i praksis er det vanskelig for ferske jegere å lære slakt og partering under tilstrekkelig kontrollerte former.

En slakter anbefalte meg å kontakte Norsk Hjortesenter, og en time etter var kurset bestilt.

Forberedelsen
Reisen fra Bergen til Svanøy var for meg en viktig kjøretur på over 4 timer. Jeg skulle her forberede meg på hva som skulle skje. I løpet av helgen skulle barrierer brytes, og alt var gjerne ikke like behagelig å se på, (ref bygutt).

Man er spent og usikker, reservert og betenkt. Hvem kommer, er det flere ferskinger her, hvordan er opplegget, fikser jeg dette?

Sosialiseringen
Jeg ankom på Svanøy og fikk flott mottakelse i gamle flotte bygninger. Tonen blant de oppmøtte var behagelig, og man «følte» litt på hverandre den første kvelden. Taktisk sett fra ledelsen var første kveld avsatt til sosialt samvær for å bryte isen og myke opp stemningen før kurset begynte på alvor lørdag morgen.

 Da fredagskvelden var over konkluderte jeg med at her var et meget bredt spekter av mennesker, alt fra «spissbukker» i 20-årene til de modne bukkene i 60-årene. Alle utenom meg hadde bred erfaring med både jakt og slakt, enkeltpersoner med over 300 dyr på merittlisten sin.

Dette brakte meg tilbake til læringskurven. Jeg ble fasinert over at erfarne jegere evnet å være ydmyk nok til å innrømme at de fremdeles hadde noe å lære. For meg var dette gode nyheter. Det viste jo at min nye hobby kunne vare lenge, her var alltid nye utfordringer, man ble aldri utlært.

Ilddåpen
Lørdagen startet med et hjorteslakt som ble flådd før vomming. Vi stod i flott slakteri og iakttok en dyktig slakter, som var grundig på å forklare hva som ble gjort og hvorfor. Det kom også innspill fra andre kursdeltakere, slik at en sunn diskusjon rundt erfaringer ble delt. Her var ingen krav og regler om fremgangsmåte, men et interessant forum, hvor erfaringer ble delt i plenum. For meg som aldri har slaktet før var her mye nyttig informasjon.

Dyr nummer to skulle også slaktes lørdagen. Dette skulle utføres så nært et feltslakt som mulig. Slakteren inviterte kursdeltakere til å delta, og det var her min utfordring kom: Flere av deltakerne foreslo at jeg, som aldri har slaktet storvilt, kunne få utføre slaktet fra A til Å.

Slakteren likte ideen. Hos meg steg pulsen. Jeg bestemte selv om dette var noe jeg ønsket. For meg var det et privilegium å få utføre dette. Normalt hos ferske jegere tror jeg slaktekurs foregår i skogen, blant et jaktteam, med en erfaren slakteperson, i hjortens naturlige miljø, med de utfordringer som naturlig følger dette, da spesielt når det gjelder hygiene.

Her fikk jeg tilbud om å starte min slaktekarriere i et fliselagt oppvarmet rom, med utdannet slakter som grundig veileder, og et erfarent publikum som jeg tror også fikk godt utbytte av å befare hvordan dette ble gjort av en nervøs jomfruelig hånd.

Slaktet var gjennomført på ca 1,5 time, og flittige kursdeltakere tok bilder, som også kan brukes til «huskelapper» senere.

Avkoblingen
For å få et pust i bakken besøkte vi hjortefarmen, og serverte mat fra hånd til hjortemunn med opptil 40 hjort gående rundt deg. Fantastisk.

Om kvelden ble 3 retters middag presentert av Bistro To Kokker, som for øvrig stod for god oppvartning hele helgen. Igjen ble erfaringer delt, alt fra flotte jakthistorier, til forskjellige erfaringer fra ettersøk.

Finparteringen
Søndagen ble det parteringskurs, og selv de mest erfarne lærte noen triks om behandling av kjøtt. Med 15 deltakere rundt slaktebordet var det nå klart for å se profesjonelle slaktere partere og foredle kjøttet. Stykke for stykke ble lagt på bordet og møysommelig delt opp til steik, biffer, kjøtt til skanker, og kjøttdeig. Demonstrasjon på vakuumpakkere og annet mat/slakterelatert utstyr ble også gjennomført og demonstrert i denne seansen.

Gjennom disse dagene på Svanøy fulgte man altså hjorten, som tiltenkt, fra skudd til frys. Slakteren dryppet noen oppskriftstips underveis, så veien fra fryseboksen til middagsfatet startet i hodet mitt, der hvor kurset sluttet. 

Returen
Opplevelsen Norsk Hjortesenter/ Svanøy ble avsluttet på fergekaien. Jeg for min del stiftet mange gode bekjentskaper, og brukte hjemturen til å fordøye det helgen hadde tilført meg av inntrykk og kunnskap. Mye av tiden satt jeg i telefonen, for både kamerater, samboer og barn måtte høre om det jeg hadde opplevd i helgen.

Mandagen ble inntrykket videre behandlet, og helgen ble oppsummert i en konklusjon:

Som jeger har man et stort ansvar for det man driver med. Dyrene som skal avlives skal behandles med respekt både før og etter at skuddet har falt. Man skal selvsagt i størst mulig grad benytte seg av hele dyret man har felt, og dette må gjøres under kontrollerte og så hygieniske forhold som mulig.

Debriefingen
Erfaringen jeg reflekterte mest over var ydmykheten hos kursdeltakerne. Her var ingen verdensmestere eller bedrevitere, men en godt spleiset gjeng som investerte en helg av livet sitt til å tilegne seg kunnskap om hvordan bli bedre. De sosiale rammene var klokt lagt opp, og tonen på Norsk Hjortesenter kan neppe kalles annet enn profesjonell og behagelig.

Jeg er selv klar for ny jaktsesong. Med denne erfaringen i ryggsekken er jeg trygg på at mine kunnskaper om slakt og partering er vesentlig styrket. Kanskje slaktekurset med lærdom om slakt og partering har gjort meg til en roligere og bedre jeger, og det trengs gjerne, når adrenalinet pumper rundt, og hjorten passerer korset i kikkertsiktet mitt, og jeg er helt alene på fjellet…

Mvh Jarleif Amundsen