Hjernemark påvist hos hjort

Infeksjon med hjernemark (Elaphostrongylus) er svært vanlig hos hjort, rein og elg her i landet. De ulike hjorteviltartene har artsspesifikk hjernemark, og de fleste hjortekalver blir tidlig i livet infisert av hjortens hjernemark (Elaphostrongylus cervi).

Parasittene har en komplisert livssylus, og ved tunge infeksjoner kan det oppstå symptomer som lammelse, generell svakhet og hjerneskade. Denne våren er det funnet død hjort mange steder på Vestlandet, og noen frykter det er hjernemark som kan være årsaken.
L1020423 veterinaerinst 690 x 388
Norsk Hjortesenter samarbeider med Veterinærinsituttet på mange områder. Her fra et besøk ved forsøksdyranlegget på Svanøy sommeren 2012. Fra venstre Michaela Falck, Cecilie Mejdel, Kjell Handeland, Turid Vikøren, Stein Joar Hegland, Jürgen Schönheit, Johan Schulze – foto (c) Johan Trygve Solheim

Infeksjon med hjernemark (Elaphostrongylus) er svært vanlig hos hjort, rein og elg her i landet. De ulike hjorteviltartene har artsspesifikk hjernemark, og de fleste hjortekalver blir tidlig i livet infisert av hjortens hjernemark (Elaphostrongylus cervi).

Parasittene har en komplisert livssylus, og ved tunge infeksjoner kan det oppstå symptomer som lammelse, generell svakhet og hjerneskade. Denne våren er det funnet død hjort mange steder på Vestlandet, og noen frykter det er hjernemark som kan være årsaken.

– Dette er det liten grunn til å frykte sier Kjell Handeland ved Veterinærinstituttet i Oslo. Vi har ikke mottatt noen døde dyr for obduksjon, men ved tunge infeksjoner av hjernemark vil problemene det kan medføre oppstå bare kort tid etter en slik infeksjon. Og sjelden senere enn 4 – 5 måneder etter at infeksjonen har funnet sted.

Hjernemark pa kj tt 690 x 339

Alle som parterer hjorteslakt kan fra tid til annen finne hjernemark (rundorm) utenpå enkelte muskler – foto (c) Veterinærinstituttet. 
– Ettersom dyra bli infisert ved tilfeldig opptak av ulike typer snegl, er det størst fare for infeksjon i varme og fuktige somre. Og det er normalt mest snegl sent på sommeren eller tidlig på høsten før nattefrosten kommer. Sterkt infiserte dyr vil derfor få problemer allerede tidlig på høsten og frem mot årsskiftet. Problemer kan oppstå både som følge av store mengder parasitter hos enkeltindivider, og dersom det oppstår såkalt feilvandringer.

EK2P6379 beitende hjort h st 690 x 363
Hjort infiseres av hjernemark ved tilfeldig opptak av infisert snegl sent på sommeren eller tidlig om høsten. Det er spesielt etter fuktige og varme somre populasjonen av snegl vil være stor – foto (c) Johan Trygve Solheim 

-Uten at vi har sett på noen av de døde dyra som er funnet denne våren, vil jeg anta det er sult og avmagring som er hovedårsak sier Handeland. Sterkt avmagra og døende dyr vil også kunne ha bevegelsesforstyrrelser som kanskje kan minne om de symptomer en ser ved hjernemarkinfeksjon.

-Publikum må gjerne ta kontakt med oss ved funn av dødt hjortevilt, og i noen tilfeller kan det være aktuelt å sende inn hele dyr for obduksjon eller å ta prøver av dem i felt. Gjennom HOP (helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt) ønsker vi å være oppdatert på helsestatus hos hjortevilt i hele landet. Dette gjør vi både ved å organisere prøvetaking der jegerne i mange tilfeller spiller ei sentral rolle, og ved å fange opp alt som skjer på området til enhver tid. Da er tips fra publikum viktig for oss avslutter Handeland.

4N9E3352 flokk svartfjes sau 690 x 460
Husdyr kan i noen tilfeller bli infisert med hjortens hjernemark. Det er blant annet kjent fra indre deler av sogn der det i perioder beiter mye sau i områder med tette bestander av hjort – foto (c) Johan Trygve Solheim  

Det er registrert flere tilfeller der husdyr har blitt infisert med hjortens hjernemark. Mest kjent er sau fra indre deler av Sogn. Infisert sau utvikler sentralnervøse symptomer og oftest bakbeinlammelse eller svakhet i bakparten. Sykdommen opptrer vanligvis på høsten / førjulsvinteren.

Ønsker du å lese mer om hjernemark anbefales:

Handeland, K. (2003) – Elaphostrongylus (hjernemark) hos hjortevilt i Norge. Villreinen s 30 – 31

K. Handeland, L. M. Gibbons∗ and A. Skorping (2000) – Experimental Elaphostrongyluscervi Infection in Sheep and Goats. J. Comp. Path. 2000, Vol. 123, 248–257

HOP – helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *