Økende interesse for oppdrett av hjort

Det er i dag nær 90 hjortebønder i Norge der bonden har byttet ut tradisjonelle husdyr med hjort eller dåhjort. Det primære formålet er å produsere ettertrakta kjøtt med god kvalitet. Denne uka er det nytt kurs i oppdrett av hjortevilt på Svanøy, og kurset er igjen fulltegnet.

De første hjortefarmene i Norge ble etablert på midten av åttitallet. Veksten i antall bruk og mengde kjøtt produsert har vært langsom, men stabil med lite avskalling. Kanskje har den langsomme veksten vært positiv for kvaliteten og ryktet til næringen?
EK2P9165 bukk parer kolle 690 x 363
Det blir sakte og sikkert flere hjorteoppdrett i Norge. Mange oppdrett finner av sikkerhetsmessige årsaker det hensiktsmessig å fjerne gevir fra bukkene i månedsskiftet august/september – foto (c) Johan Trygve Solheim

Det er i dag nær 90 hjortebønder i Norge der bonden har byttet ut tradisjonelle husdyr med hjort eller dåhjort. Det primære formålet er å produsere ettertrakta kjøtt med god kvalitet. Denne uka er det nytt kurs i oppdrett av hjortevilt på Svanøy, og kurset er igjen fulltegnet.

De første hjortefarmene i Norge ble etablert på midten av åttitallet. Veksten i antall bruk og mengde kjøtt produsert har vært langsom, men stabil med lite avskalling. Kanskje har den langsomme veksten vært positiv for kvaliteten og ryktet til næringen?

L1150849 hjorteslakt 690 x 388
Norsk Hjortebønder produserer primært hjortekjøtt. Ett produkt det er stor etterspørsel etter – foto (c) Johan Trygve Solheim

Myndighetenes rolle

Da de første oppdrett ble etablert på midten av åttitallet var det med bakgrunn i en utvikling som hadde funnet sted andre steder verden. Blant annet i våre naboland Sverige og Danmark hadde det i løpet av få år vokst frem en ny stor næring basert på oppdrett av dåhjort. Det var langt på veg myndighetene som hadde lagt til rette for denne utviklingen, og blant annet for å skape nye næringer i distriktene.

I Norge var landbruksmyndighetene positive til at det kunne komme en tilsvarende utvikling. Miljømyndighetene mente derimot at dette kunne være en ny trussel mot miljøet og på linje med de problemer en hadde skapt innen lakseoppdrettsnæringen. Allerede i 1989 ble det innført konsesjonsplikt for nye oppdrett, og myndigheten ble lagt til fylkesmennene. Forskrift som skulle regulere næringen ble hjemlet i Viltloven. Det medførte blant annet at hjortevilt i oppdrett hverken ble vilt eller husdyr. Næringen falt derfor i mange sammenhenger mellom to stoler, og dyra omtales ofte som «oppdrettsvilt».

 

Produksjon for spesielt interesserte

Oppdrett av hjortevilt kan for noen fremstå som ren idyll med vakre og neste ville dyr som klarer seg helt selv. Slaktingen skulle foregå omtrent som ved ordinær jakt, men der en ikke var begrenset av noen jakttider. Realiteten er noe helt annet, og som for alle andre produksjoner krever også denne produksjonen spesifikk kunnskap og kompetanse.

L1020474 rannveig og Mette MArit med kalv 690 x 388
Hjorteoppdrett kan fremstå som idyll. Selv om produksjonen regnes å være ekstensiv krever den unik kunnskap som i alle andre produksjoner – foto (c) Johan Trygve Solheim 

Siden starten på åttitallet mange personer deltatt på kurs i regi av Norsk Hjortesenter og i tette samarbeid med Norsk Hjorteavlsforening (bransjeorganisasjon som ble etablert i 1988). Langt fra alle starter opp etter slike kurs, og gjerne fordi de gjennom kursene får en forståelse for hva en slik produksjon faktisk krever. Dette er også noe av hensikten.

Tilskuddsberettiget

De første hjorteoppdretterne mottok ikke tilskudd til sin produksjon slik som i annen husdyrnæring. Mange hadde vel også tanker om at dette skulle bli en ny næring og som skulle stå på egne bein helt uten noen form for tilskuddsordninger. Gjennom Norsk Hjorteavlsforening har det blitt jobba målrettet for å sidestille hjortebønder med andre husdyrprodusenter. Dette har medført at dagens hjortebønder mottar nær de samme tilskudd som i andre sammenlignbare produksjoner.

IV3U9875 Arild Gr ndalen 690 x 460
Hjortebonden er nå nær sidestilt med andre bønder med tanke på tilskuddsordninger i Landbruket – foto (c) Johan Trygve Solheim

Dette har vært mulig å få på plass til tross for at hjorteviltet i oppdrett hverken er vilt eller husdyr. I tillegg til bransjens egen innsats er dette mye takket være at det er åpen og løpende dialog mellom miljø- og landbruksmyndighetene ved henholdsvis Miljødirektoratet og Mat og Landbruksdepartementet på dette området. Miljømyndighetene på sin side endret forskrift om oppdrettsvilt allerede i 1999, og blant annet ble konsesjonsmyndighet flyttet til kommunene. Terskelen for å få konsesjon er langt lavere enn den var, og blant annet fordi en har sett en mer positiv utvikling enn fryktet.

 

Fra mangel på livdyr til kjøpers marked

Som i mange andre næringer der det er stor interesse for etablering, kan tilgang til livdyr bli et problem. Også her har myndighetene sammen med bransjen spilt en viktig rolle. Felles målsetting har vært å sikre god dyrehelse blant annet ved å unngå import av livdyr fra land med lavere helsestatus enn det vi har i Norge.

GC7D4259 bukker fra Flor  i hestehenger 690 x 460
Det vil også i årene fremover være behov for innfanging av livdyr for å unngå innavl i norsk hegn. Det er anledning å fange kalver i egen kommune i den grad kommunen og grunneier gir tillatelse til det. Eldre hanndyr som her er det normalt ikke mulig å fange inn og selv om de er problemdyr itettbebyggelse – foto (c) Johan Trygve Solheim  

Det er i dag et lite overskudd av livdyr i markedet, men skal bransjen og myndigheten lykkes i å utvikle denne næringen på en god måte også i årene fremover vil tilgang til nytt blod være viktig. Det kan best skje gjennom innfangning av ville hjorter i områder med store naturlige bestander. Målet er å unngå at innavlsgraden blir for stor, og at de norske hjortebøndene kan produsere verdens beste kjøtt fra Norsk Hjort. Da kan de unngå samme fella som mange andre produksjoner ved å forsøke å avle frem en superhjort.

Aktuelle lenker:

Håndbok i hjorteoppdrett

Program kurs i hjorteoppdrett på Svanøy 14. – 16. april 2015

Undersøkelse av Norsk Hjorteoppdrett 2013

Norsk Hjorteavlsforening

SLF database tilskudd


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *