Vil tegne bestandskart for hjorten


Grunneierorganisasjonene ønsker å ta i bruk den nye kunnskapen om hjortens arealbruk ved å gi bestandsplanleggingen mer naturlig avgrensning enn kommune- og valdgrenser.

Det fører til nye kart over hjortebestandene på Vestlandet.

Øyen Stord, som består av to kommuner, er et godt eksempel på at forvaltningsområder styrt av kommunegrensene ikke er optimalt, mener prosjektleder Arve Aarhus. (Illustrasjon: Googlemaps)

Grunneierorganisasjonene ønsker å ta i bruk den nye kunnskapen om hjortens arealbruk ved å gi bestandsplanleggingen mer naturlig avgrensning enn kommune- og valdgrenser.

Det fører til nye kart over hjortebestandene på Vestlandet.

Gjennom prosjektet “Forvaltning av hjortebestand 2013-2017″ ønsker utmarksavdelingen til Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag å tegne bestandskart for hjorten på store deler av Vestlandet.

– Etter at vi i mange år har brukt mye ressurser på merkeprosjekter og registrering av hjortens vandringer er det nå tid for å ta kunnskapen i bruk, sier prosjektleder Arve Aarhus.

Kunstige vs naturlige grenser
Han understreker at man i dag har en helt annen oversikt over hvor hjorten trekker og i hvilke områder hjorten hører sammen i en naturlig bestand, enn for få år siden.

kolle med gps-klave fotoJTS– Og det er faktisk slik at hjorten, nei, den bryr seg ikke om kommunegrenser og valdgrenser som vi frem til i dag har forvaltet bestanden etter, understreker Aarhus.

Fase 1
I slutten av mai gikk startskuddet for informasjonsmøtene om prosjektet i Sogn og Fjordane. I løpet av noen måneder skal grunneierne i alle fylkets kommuner inviteres til tilsvarende møter i det Aarhus omtaler som “fase 1″ av forvaltningsprosjektet.

– Det første vi gjør er å invitere til bestandskartsdugnad. Da er det viktig å få frem grunneiernes erfaringsbaserte kunnskap om hvordan hjorten bruker terrenget. Sammenholdt med kunnskapen vi har fra merkeprosjektene skal dette på sikt føre frem til områdeavgrensninger som kan brukes til bedre bestandsplanlegging i fremtiden.

Hjort som hører sammen
Aaarhus eksemplifiserer med å nevne områder hvor kommunegrensene – som utgjør dagens forvaltningsgrenser – ganske åpenbart stemmer dårlig med hjortens områdebruk:

– Øyen Stord i Hordaland består av to kommuner, mens all kunnskap dokumenterer at hjorten bruker hele øyen. Hvordan kan vi få bedre bestandsplanlegging på Stord? Jo, natuligvis ved å se hele Stord som ett bestandsplanområde.

– Et annet eksempel er Høyanger, en kommune som strekker seg på begge sider av Sognefjorden. Hjorten krysser ikke fjorden, og bestandene på nord- og sørsiden bør forvaltes som det de er: nemlig helt adskilte bestander som heller hører sammen med områder i tilgrensende nabokommuner, understreker Aarhus.

– Stor enighet blant grunneierne
På informasjonsmøtene som planlegges i månedene fremover inviteres grunneirne til å tegne bestandskart i tråd med egen kunnskap og overbevisning. Deretter vil disse bli “sydd sammen” med kart fra nabokommunene, integrert med kunnskapen fra merkeprosjektene og på sikt ende som offisielle oversikter over hjortens reelle områdebruk.

Siden tilsvarende informasjonsmøter har vært holdt i Hordaland som en del av det tidligere Hordahjort-prosjektet, har Aarhus allerede erfaring med at grunneirne er ganske samstemte når det gjelder å beskrive hvor hjorten hører hjemme:

– Bestandskartene som vil bli presentert i fremtiden vil være allmennt aksepterte inndelinger. Det som er interessant er at kartet som tegnes når man kun tenker hjort er helt annerledes enn de gamle kartene som var styrt av administrative inndelinger.

Samarbeid i nye områder
“Fase 2″ i det ambisiøse forvaltningsprosjektet vil komme når man har hatt kartdugnad i alle kommuner, og utkast til bestandskart er ferdig tegnet.

– Da vil det handle om å få på plass samarbeid mellom valdene. Rent konkret vil det gå ut på at vi – når vi har utkast til kartet for oss – kaller inn til møte mellom valdene som er berørt av bestandskartet. Vi vil spørre om de er interessert i å drive med bestandsforvaltning og organisere seg i forhold til dette, opplyser Aarhus.

Han legger til at denne fasen også vil inkludere kvalitetssikringsarbeid rundt bestandskartene, og at aktørene skal komme til rimelig enighet om hvor grensene skal gå.

Utarbeide bestandsplan
“Fase 3″ vil bestå i å utarbeide felles bestandsplan for de nye områdene som man nå vet har felles hjortebestand:

– For storvaldene er det frivillig å være med på dette, men vi tror at mange vil se fordelene med bestandsplan i tråd med hvor hjortebestanden naturlig hører hjemme. Selve arbeidet med å administrere og skaffe faktagrunnlag for bestandsplanarbeidet er noe som bestandsplanområdene kan sette ut til profesjonelle aktører om de ønsker.

Ny forskrift gir åpning
Aarhus forklarer at det er den nye Hjorteviltforskriften fra i fjor som åpner for den nye praksisen innen hjorteforvaltningen. Det er heller ikke krav til at vald som skal samarbeide må bestå av sammenhengende areal.

– Jussen er avgjørende her. Forskriftene åpner nå for å gjøre en bestandsplan gjeldende over flere storvald og på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Og om et vald midt inne i et bestandsplanområde ikke ønsker å være med på samarbeidet, har de også mulighet til å stå utenfor. Men da uten mulighet til å forvalte etter bestandsplan, kun med årlig kvotetildeling fra kommunen.

Stort prosjekt
Prosjektet “Forvaltning av hjortebestand 2013-2017″ har som tittelen sier et femårig løp og er foruten utmarksavdelingen til SF-skog og Vestskog et samarbeid med blant annet Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Norsk Hjortesenter og Utmarksressurs AS.

– Prosjektet er finansiert av fylkeskommuner, kommuner og Direktoratet for naturforvaltning. Håpet er at det skal gjennomføres i alle de fire vestlandsfylkene, fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, sier Aarhus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *