Mulig reduksjon i hjortebestanden


Jegere på Vestlandet rapporterte om færre hjorter i terrenget i løpet av siste jaktsesong.

– Toppen er nok passert, men det har også vært målet til forvaltningen, sier leder for viltforvaltning ved Norsk Hjortesenter, Magnus Frøyen.

 

hjortefot  7  fotoejdMER TID PÅ POST: – Om det er mindre hjort i skogen, er det desto større grunn til å bruke enda mer tid på jakt. Det handler om å vente til de svake og små dyrene dukker opp, og la sterke dyr leve, sier leder for viltforvaltning ved Norsk Hjortesenter, Magnus Frøyen. (Illustrasjonsfoto: Egill J. Danielsen)

Jegere på Vestlandet rapporterte om færre hjorter i terrenget i løpet av siste jaktsesong. – Toppen er nok passert, men det har også vært målet til forvaltningen, sier leder for viltforvaltning ved Norsk Hjortesenter, Magnus Frøyen.

Etter årtier med stadig økende utbytte fra norske hjorteskoger tyder tilbakemeldinger fra jegerne på at man nå står overfor en endret situasjon. På relativt kort tid har mediefokuset endret seg fra oppslag om plagsomt mye hjort på Vestlandet til bekymrede jegere som ser færre hjorter enn før.

En ringerunde til personer tilknyttet NJFFs fylkeslag, interkommunale hjorteviltutvalg og viltforvaltningen bekrefter inntrykket som har kommet fram i vestnorske medier de siste månedene.

– Langt forbi toppen
– Vi har sett tendensene i 4-5 år. Områder som tidligere hadde mye hjort, har nå lite eller ingenting. Det er lenge siden vi var over toppen når det gjelder hjortetetthet i skogen, sier Bjarne Huseklepp, tidligere sentralstyremedlem i NJFF og nå jegerprøveansvarlig i NJFF Sogn og Fjordane.

Huseklepp understreker at han snakker ut fra egne erfaringer men også nettverket sitt, som består av jegere i hele Sogn og Fjordane.

– Jeg ropte varsko allerede i 2008, og tror at det nå er på høy tid å sette seg ned og revurdere hva vi holder på med.

– Forvaltningen ligger etter
Huseklepp frykter at både forskere og viltforvaltning fanger opp endringene i skogen for seint:

– Treghet i systemet gjør det vanskelig å få satt kvotene ned. Vi forvalter i dag etter bestandsplaner som er fullstendig urealistiske. Jeg håper at vi snarest kan få fakta på bordet som underbygger det vi som jegere ser i skogen, sier han.
Skal være kunnskapsbasert

– Ingen krise
Norsk Hjortesenters leder for viltforvaltning, Magnus Frøyen, maner til sindighet rundt hjortens bestandsutvikling:

– Den norske hjortebestanden er fortsatt historisk stor. Vi er langt unna noen krise i skogen. I en del områder har det vært helt nødvendig å redusere antall hjort en, og det er hva man nå muligens har fått til, sier Frøyen.

Snørike vintre
Fredrik Emblem, leder i NJFF Møre og Romsdal, sier at jegerrapportene om nedgang i hjortebestanden er mange:

– Særlig er det ganske tydelige meldinger fra Sunnmøre om at det er vanskeligere å fylle kvoten enn før. Enkelte tidligere gode områder har blitt så dårlige at folk har gitt opp å jakte.

Ifølge Emblem forklarer jegerne nedgangen med hardt jaktpress gjennom mange år, kombinert med de to snørike vintrene for få år siden.

– Fellingskvotene må åpenbart reduseres, mener han.

Magnus Frøyen sier at dersom man skal ha en størrelse på hjortestammen som gir et akseptabelt konfliktnivå, må kanskje enkelte områder belage seg på lite hjort i terrenget:

– Ved en svært høy bestand, slik vi har hatt, tar hjorten også i bruk mindre attraktive områder. Når bestanden reduseres litt, kan hjorten forsvinne fra disse områdene. Det må vi kanskje leve med.

– Bør tenke mer langsiktig
Også i Hordaland mener lederen for NJFFs fylkeslag at situasjonen har endret seg i hjorteskogen:

– Bestandsreduksjonen synes åpenbar. Noen sliter med å fylle selv smådeler av kvotene, på tross av forlenget jakttid. Og få klarer å skyte full kvote slik de gjorde for noen år siden.

Nå er det på tide at vi tenker forvaltning og ressurstildeling over tid, fremfor kortsiktig høsting, sier fylkesleder Jan Fredrik Monsen.

Bergen vedtok i fjor at hjortestammen i kommunen skal reduseres til bortimot det halve. Viltforvalter Hallvard Sandven mener reduksjonen allerede har skjedd de siste årene:

– Alle subjektive observasjoner tyder på langt færre dyr nå enn for noen år siden. At noe har skjedd synes tydelig. Jeg ser fram til tallene for sett hjort for 2012, sier han.

– Ganske mye ned i ytre strøk
Også i Nord-Rogaland og Sunnhordland meldes det om opplevelse av færre hjorter i jaktterrengene:

– Jeg tror vi med bra sikkerhet kan si at bestanden har gått en del ned. Særlig i ytre strøk her hos oss. Fra indre strøk har jeg ikke like entydige rapporter foreløpig, sier leder Kjell Netland i det interkommunale hjorteviltutvalget for kommunene Karmøy, Bokn, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sauda, Suldal, Etne og Sveio.

– Dette var målet
Magnus Frøyen, er ikke overrasket over utsagnene fra jegermiljøene på Vestlandet:

– Det er trolig riktig at hjortebestanden er på vei ned. Men det har også vært målet i hjorteforvaltningen.

Han mener det er en illusjon å stabilisere en bestand i bokstavelig forstand:

– Vi snakker om en viltlevende dyrebestand utsatt for en mengde ulike påvirkningsfaktorer, ikke minst jakt. Det vil derfor alltid være en dynamikk i en slik populasjon, og det skyldes slett ikke forvaltning etter jo-jo prinsippet.

Og nettopp jo-jo tilnærming til dagens situasjon er noe han vil advare mot:

– Vi har hørt at enkelte jaktfelt snakker om freding for å få mer hjort i skogen. Å tenke slik er ikke tilrådelig. Vi bør heller ha en stabil og langsiktig forvaltning, og lære oss å høste de riktige dyrene i skogen.

– Om man opplever lite hjort, er det god anledning til å bruke mye tid i skogen for å felle de små og svake hjortene. Det er all grunn til å bruke desto mer tid på å velge ut riktige dyr, og la sterke dyr få leve, foreslår Frøyen.

– Må vente på tallene før tiltak settes inn
Samtidig gir Frøyen kritikerne rett i at forvaltningen henger på etterskudd av den reelle utviklingen:

– Slik har det alltid vært, og det er vanskelig å gjøre noe med. Endringer i strategiene må være tuftet på en tallmessig registrert utvikling, ikke bare en jegererfart utvikling. Da kan ofte tiltakene en setter inn komme litt seint. Men den norske hjortebestanden er langt fra i noen krise, selv om en del områder, også i hjortens rike på Vestlandet, helt naturlig blir hjortetomme, sier Frøyen.

Han understreker at selv om forvaltningen har hatt som mål å redusere bestanden, så er det jegerne som har utført bestandsreduksjonen.

– Det viktigste er ikke størrelsen på kvotene, men hva jegerne faktisk skyter.

Kommunene setter mål for bestanden
Seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Erik Lund, understreker at dersom det bekreftes at hjortebestanden er på retur, så er det en ønsket utvikling gjennom bevisst reduksjonsavskyting i mange områder:

– Det er i dagens forvaltningsregler lagt opp til at kommunene selv skal sette mål for bestandsutviklingen. Mange steder har kommunene ønsket å redusere tette bestander, konstaterer Lund.

Lund viser også til at datamaterialet i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt gjennom 20 år har vist en trend med fallende slaktevekter og en markert reduksjon i reproduktivitet hos toårige koller.

– Derfor har det også sett fra et biologisk synspunkt vært behov for en viss bestandsreduksjon for å unngå videre nedgang i slaktevekt og forplantningsevne, selv om her er store geografiske forskjeller, sier Lund.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *