Flere døde kalver i norske hjortehegn

Denne vinteren har flere hjorteoppdrettere opplevd at kalver dør, nærmest på foringsplassen. Hvordan kan det ha seg at dyr som tilsynelatende har god tilgang til mat dør av fullstendig avmagring – og uten at det blir påvist sykdom?

Johan Trygve Solheim fra Norsk Hjortesenter og Kjell Handeland fra Veterinærinstituttet orienterer:

HARD TID FOR KALVENE: Hjortekalver har dødd i oppdrett som følge av avmagring – til tross for tilsynelatende god fortilgang. FOTO: JOHAN TRYGVE SOLHEIM

Flere hjorteoppdrettere har denne vinteren opplevd dødelighet blant kalvene. Kalver som har blitt undersøkt nærmere har vært avmagret, og dårlig grovfôrkvalitet er trolig en underliggende årsak. Det bør fokuseres på adekvat tilleggsforing av kalvene.

Alle oppdrettere vil før eller siden oppleve det; En eller flere kalver i hegnet dør og tilsynelatende uten grunn.

Denne vinteren har både Norsk Hjortesenter og andre hjorteoppdrett mistet flere hjortekalver. Veterinærinstituttet har i perioden 28.12.2011 til 08.02.2012 mottatt kalver fra seks ulike hjorteoppdrett i Sør- og Midt-Norge til obduksjon. Alle de undersøkte kalvene har vært fullstendig avmagra. Kalvene fra to av oppdrettene hadde også mye lungeorm.

Forrige gang: leverikter
For Norsk Hjortesenters del er det ikke er første gang vi mister flere kalver på kort tid, men denne gang skjedde det senere på høsten og etter at vi regnet med at ”faren var over”. Dårlig ernæringsstatus og leverikter viste seg å være forklaringen forrige gang dette skjedde. Og det henger sammen – dårlige beiter gjennom deler av sommeren grunnet overbeiting kombinert med fuktig og mildt kystklima.

Det er som skapt for mange parasitter og deres mellomverter. Leverikter (både stor og liten) er intet unntak i så måte, og dessverre forstod vi sammenhengen for seint til å unngå tap.

Annerledes denne gangen
Dette året har vært annerledes og alle kalver ble tidlig behandlet mot parasitter – og tilsynelatende med god effekt. Nærmere midten av desember begynte likevel et par kalver å vise tegn til å være i dårlig hold.

Appetitten var likevel god og de spiste både grovfor og kraftfor, men det gikk ikke lang tid før den første kalven lå livløs på foringsplassen. Alltid like fortvilende og så kommer tankene; Er dette bare begynnelsen? Er det en alvorlig sykdom på dyra våre? Det kan jo ikke være for lite tilgang på grovfor?

Blodrød marg
En rask obduksjon ved Norsk Hjortesenter avslørte sterk avmagring tross at kalven hadde vomma full av grovfor. Det er ikke alltid lett å se på avstand i en flokk og med kalver i tykk vinterpels, men du kjenner det når du tar på den døde kalven – bare skinn og bein.

Det sikreste er imidlertid å sage av et margbein og gjerne lårbeinet. Er margen blodrød og geleaktig har dyret tapt alle sine fettreserver. På et dyr i normalt hold vil margen være hvit og fylt med fett – se illustrasjonsfoto.

Kalvene stiller sist i rekken
Som de fleste husker var det en heller dårlig sommer i 2011, og mange ventet lenge med å komme i gang med slåtten. På grunn av mye nedbør fikk grovforet lavt næringsinnhold. Norsk Hjortesenter har normalt holdt kalvene i samme foringsflokk som de voksne.

Dyra har i utgangspunktet fri tilgang til grovfor og i tillegg gis de ulike typer tilleggsforing hver dag. Det være seg gulrot, kålrot, kraftfor eller annet som er adekvat og tilgjengelig. I en hjorteflokk er det imidlertid en streng rangordning som medfører at de svakeste dyra, og kalvene spesielt, får for lite av tilleggsforet om det ikke er lagt spesielt til rette for dem. Et tiltak kan være en såkalt kalvebar der bare kalvene får tilgang til f.eks hel bygg eller havre. Et annet tiltak vil være å sikre tilstrekkelig plass på forbrettet og slik at alle får plass.

Ta dem ut av flokken
Norsk Hjortesenters og Veterinærinstituttets erfaring er at slike tiltak likevel ikke fungerer optimalt, og man bør derfor velge en annen løsning; Nemlig å fore kalvene i egne hegn og om nødvendig innendørs når værforholdene tilsier det.

Fri tilgang på grovfor og annet adekvat for, samt daglig tildeling av kraftfor til alle. Det er også viktig at fôrendringen skjer gradvis. For brå overgang til karbohydratrikt fôr kan utløse fordøyelsesforstyrrelser og sur vom – noe som raskt kan ta livet av dyret.

Parasittbehandling og tilskudd av kopper
I tillegg til adekvat energidekning, er det viktig å ha en god plan for parasittbehandling og tilskudd av kopper i oppdrettene. Dette bør i størst mulig grad baseres på individuell behandling av dyrene, noe som fordrer håndteringsanlegg.

Parasittbehandlingen bør fortas både høst (oktober/november) og vår (april), og omfatte alle dyr. I utsatte områder kan det også være fornuftig (nødvendig) å behandle kalvene tidlig på høsten. I hegn med et lungeormproblem kan det i tillegg være fornuftig (nødvendig) å behandle kalvene også på ettersommeren/tidlig høst.

Når det gjelder koppertilskudd, så oppnås best sikring gjennom nedlegging av kopperbolus i vomma som jevnlig avgir kopper over en 3-4-måneders periode. Også denne behandlingen bør gjennomføres både høst og vår. Et alternativ til denne kopperbehandlingen er kontinuerlig fôring med kopper-anriket kraftfôr. Dette krever imidlertid god kontroll på utfôringen slik at alle dyrene kommer til.

Av Johan Trygve Solheim, Norsk Hjortesenter og Kjell Handeland, Veterinærinstituttet
www.hjortesenteret.no
www.vetinst.no